Nesttunvassdragets Venner

Postboks 25, Slåtthaug

5851 Bergen

Bankkto 3411.18.19000

Nesttun 27.01.06

Til       Bergen kommune

            Plan og miljøetaten

MERKNAD TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2007

Foreningen Nesttunvassdragets venner er en frittstående og partipolitisk uavhengig forening som ved frivillig innsats arbeider for at de store kulturhistoriske verdier samt miljø- og naturkvaliteter som er knyttet til Nesttunvassdraget blir ivaretatt og gjort tilgjengelig for allmennheten.

Våre målsettinger er:

·        Ta vare på mangfold og variasjon i natur og nærmiljø

·        Unngå ødeleggelser av vassdrag, flora og fauna

·        Ta vare på landskapet som dokumentasjon og opplevelsesfaktor

·        Ta vare på kulturhistoriske spor i landskapet

·        Redusere miljøforurensning og forsøpling

·        Planlegge bruk for allmennheten

·        Utforme tiltak som gir positive estetiske opplevelser

·        Skape mulighet for fiske, friluftsliv og rekreasjon

·        Ta vare på grøntstruktur og grønne lunger

·        Arbeide for at nye naturinngrep langs vassdraget tar hensyn til landskap, natur og miljø

De grønne områdene i særlig langs med vassdragene er under sterkt press. 

Det siste året har vi opplevd bygging og utfylling i vassdrag som strider med plan- og bygningslovens bestemmelser. Vi nevner følgende i vårt nærområde:

·        Utfylling Fyllingen Maskinstasjon gjorde i Igletjønn i Fana

·        Utfylling i vassdraget i Heldal utenfor Renegades sin eiendom

·        Nedleggelse av en 90m³ tank tett ved vassdraget i Elvaneset borettslag uten byggetillatelse.

·        Utfylling i Midtunelva på strekningen Ulsmåg-Helldal

·        Trusler om utfylling langs bredden av lille Nesttunvann i forbindelse med veiutløsning for Ramstad gård

Nesttunvassdragets venner påpekte i brev til kommunen og politikerne i Bergen juni 2001 at Bergen kommune manglet regelverk for sikring og forvaltning av vassdragene i Bergen.  Dette har bidratt til at vassdragenes kvalitet lett blir oversett.  Blant annet vårt innspill medførte at arbeidet med forvaltningsplan for vassdragene i Bergen ble startet opp.

Vassdragene i Bergen representerer store natur- og miljøkvaliteter.  Vassdragene er viktige deler av grønnstrukturen, de har ofte viktige kulturhistoriske minnesmerker og har et artsrikt økosystem.  Vassdragene er ofte en uutnyttet ressurs for det nære bomiljøet og elvebredden kan nyttes som turområder og fritidsfiske for nærmiljøet.  Vassdragenes mangesidighet gjør de til en ressurs for undervisning til opplevelsesområdet for skoler og barnehager. Det skjer i dag en betydelig fortetting ute i bydelen.  Særlig er dette tilfelle i Fana langs med Nesttunvassdraget.  En slik utvikling gjør at man må være særlig oppmerksom på at det generelle byggeforbudet på 20 meter på hver side av alle vassdrag opprettholdes. 

Turveier

Det er viktig å merke seg at hele året brukes vassdraget mye til fritidsrekreasjon. Det er de siste årene lagt ned betydelig investeringer i tilrettelegging for friluftsliv rundt Myrdalsvannet.  Både bading og fiske har de siste årene nesten vært umulig på grunn av kraftig nedtapping av Myrdalsvannet.  Dette har også hatt negative virkning for fiske og dyrelivet i og langs ved vassdraget. Det er viktig å synliggjøre disse turveiene i arealplanens temakart.

Økt  oppmerksomhet og styring av bygging langs vassdraget.

V ber om følgende momenter innarbeides inn i kommuneplanens arealdel:

·        Lukking av elver og bekker er ikke tillatt.  Det samme gjelder gjenfylling av, eller i dammer tjern, samt sjøgrunn.

·        Oppføring eller anbringelse av bygninger eller andre konstruksjoner og anlegg nærmere åpne bekker, dammer, elver, tjern og vann enn 20 meter tillates i alminnelighet ikke.  Det samme gjelder graving, sprengning og fyllingsarbeider. Disse retningslinjene skjerpes overfor administrasjonen slik at de i mye større grad oppfylles.

·        Viktige områder må få planstatus i kommuneplanen

·        Viktige  bekkeområder som er gjenfylt må få planstatus i kommuneplanen og gjenåpnes

Temakart Grøntstruktur

Slik vi ser det har dette kartet flere mangler. Vi mener det er viktig å rette opp dette slik at politikerne har korrekt bakgrunn for vedtakene som skal gjøres:

Kartet viser ikke området på nordsiden av Grimevann som opplevelsesrikt landskap lenger. I Grøntplan for Bergen er dette området vist som opplevelsesrikt landskap med sterk brukerinteresse for friluftsliv. Dyngelandsåsen er i tillegg vist som særlig verdifullt skogsområde med eksisterende kulturskog i Grøntplanen.

Forslag til grøntstrukturkart viser ikke den viktige gangveien som går fra Frank Mohn AS i Helldalen mot Ulsmåg og videre langs Midttunelva mot Øvsttunstemmen og videre til Midttun skole.

Grøntkorridoren som er vist fra Elvarhøy mot Grimen, over Dyngelandsåsen er urealistisk som gangvei på grunn av stigningene fra Elvarhøy (nord for Ulsmåg skole).

Grøntstrukturkartet viser heller ikke de viktige gangveiene rundt Myrdalsvannet, og heller ikke den viktige grønne sammenbindingen/gangveien fra Myrdalsvann til Dyngelandsvannet.

Vi ønsker at disse gangveiene blir lagt inn i arealplanen som prioriterte nye turveier:

• fra Midttun skole langs Midttunelva til Grimen

• fra Myrdalsvann til Dyngelandsvannet

• rundt Myrdalsvannet

• fra Dyngelandsveien, der bussen snur, til sluseinntak for vanntunnel mellom Grimevann og ”Gobil”.

Komuneplanens arealdel, plankart

Vi mener byggeområde B24 er blitt alt for stort. Mot nord er det ikke på noen måte samsvar med tidligere avtaler og planer. Vi mener at B24 må avgrenses slik at det ikke ligger nord eller øst for Dyngelandsveien. I tillegg må det ha en avgrensing slik at  byggeområdene avgrenses til toppen av Dyngelandsåsen og ikke legges nede på dyrkamarka i Dyngelandsdalen. På befaring med Jim Heldal den 11.09.06 med Lisbeth Iversen, Edel Eikeseth, Magnar Sekse , Philip Rygg og Terje Aarsand ga Lisbeth Iversen og Edel Eikeseth utrykk for at det ikke skulle komme på tale å omdisponere LNF-områdene/grøntområdene nord for Dyngelandsveien til boligformål (Bergen Tomteselskaps eiendom). Vi mener også at veiene inn i B24 ikke må berøre den eksisterende Dyngelandsveien, men legges slik at dalen ikke blir berørt og fortsatt er skjermet.

Arealer langs med elver og rundt vann (Bredder av alle vassdrag der det er vegetasjon) bør vises som grønn sone. På grøntstrukturkartet er det markert ut en viktig naturtype langs Midttunelva ved Renegades MC. Dette er svartorskog som er i ferd med å fylles ned og omdisponeres til lokal bossplass og biloppstillingsplass for motorsykkelklubben Renegades etc. Her er det spesielt viktig at det i forslag til arealplan avsettes en 20 meters grønn sone langs elva som synliggjør viktigheten av elva.

Den grønne aksen fra Nordåsvannet, Ramstad gård, Lille Nesttunvann , Store Nesttunvann og Sandalen opplever vil blir utsatt for et sterkt utbyggingspress.

Det er vedtatt en utbygging av området Ramstad Gård.Vi er redd for at  dette vil medføre en for sterk trafikkøkning på Sundtsvei.  Ved siden av å øke trafikkusikkerheten, er vi kjent med at enkelte har argumentert for at man skal anlegge en ny utkjøring i Nesttunveien.  Denne  nye utkjøringen er så langt fi har fått vite tenkt lagt langs   Lille Nesttunvann.  Dette vil ramme området ved Lille Nesttunvann som i dag er regulert til friområde.    Lille Nesttunvann med strandlinje må også i fremtiden være et friområdet.  Man bør legge til rette  en turområdet langs med strandlinjen og området bør legges bedre til rette for fritidsaktiviteter.  Nesttunvassdragets Venner har engasjert seg sterkt i utviklingen på Nesttun.  Vi synes derfor det er svært uhelding at vi ikke blir informert om planer som berører vassdraget  så direkte som  en utbygging i vassdraget er.  Vi ber om å få tilsendt alle planer som berører Lille Nesttunvann.

Vi er  kjent med at det er fremmet forslag om bygging av større bolikompleks med flere leiligheter på et området  langs med  Sandalsveien fra Nesttun mot Sandalen. Det er viktig at dette området fortsatt blir et grøntområde som må sees i sammenheng med vassdraget og  den grønne aksen fra Nordåsvannet opp mot byfjellene.

Vi har arbeidet for å anlegge et bedre opparbeidet friområde med tursti rundt Store  og Lille Nesttunvann, Myravatnet og Hopsvannet  Planavdelingen har tidliger fått oversendt vårt forlag til turvei.  En skisse over foreslåtte   turstier i området  følger vedlagt.

Fortetting i bydelene uten et helhetlig og langsiktig perspektiv vil lett kunne føre til at store boområder vil kunne få en mindre andel prosentvis andel av fellesområder en det vi har i den gamle bykjerne med sine parker og plasser. Konsekvensen av dette ser vi allerede ved at barn og unge mange steder ikke lenger har tilgang til naturområder for lek, aking og lignende.

Vi gjør og oppmerksom at det aktuelle området i dag er et viktig naturområde for barnehagene i området. En slik nedbygging av disse natur- og kulturlandskapskvaliteter vil føre til at denne delen av Bergen mister de kvaliteter og det utviklingspotensiale som i dag gjør dette til attraktive bomiljøer. Vi kan vanskelig se at det kan være en overordnet politisk målsetting at barn og unge som bor i dette området skal måtte reise til Totland eller Bontveit for å ake eller å ta sine stavtak på ski.

Nesttunvassdragets venner vil således sterkt fraråde en tung utbygging i dette området som fører til nedbygging av viktige natur områder og grønnstruktur og som fører til økt press på infrastrukturen. 

Flomreduserende tiltak - krav om konsesjonsbehandling av Hopsfossen Kraftstasjon

I 2005  har vi opplevd to store flommer  i Nesttunvassdraget som har medført store materielle skader.  Vi   Flommen skjedde i vassdraget fra Grimevannet og Myrdalsvannet til Hopsfossen gjennom Nesttun.  Flommene har medført økt fokusering på vassdragene og oppmerksomhet på hvordan man kan styre vannføringen i vassdraget. Vannføringen i Nesttunvassdraget har tidligere blitt regulert med å styre vannluker i utløpet av henholdsvis Grimevannet og Myrdalsvannet.  På den måten ble vannstanden regulert i forhold til forventet nedbør slik at landbruksinteresser og folk og eiendom ikke ble skadet. Det må ikke være slik at det er de økonomiske interesser for å selge mest mulig vannkraft, som skal være styrende for hvor stor vannføringen i vassdraget skal være. 

Særlig på sommerstid brukes Vassdraget mye til fritidsrekreasjon. Det er de siste årene lagt ned betydelig investeringer i tilrettelegging for friluftsliv rundt Myrdalsvannet.  Både bading og fiske har de siste årene nesten vært umulig på grunn av kraftig nedtapping av Myrdalsvannet.  Dette har også hatt negative virkning for fiske og dyrelivet i og langs ved vassdraget

Det er viktig å sikre biologisk mangfold i vassdragene i Fana og Bergen.  Det er viktig at vassdragene fremstår som renset og rene med et sammenhengende grønt naturbelte.  Vannstanden i vassdragene skal være noenlunde jevn slik at fisk og annet dyreliv trives.

Vannressursloven har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann.  Dersom noen påberoper seg fallrettighetene i vassdragene, er det viktig at Norges Vassdrags- og Energidirektorat, NVE, blir mer synlig som offentlig vassdragsmyndighet og påpeker hvilke plikter som følger med å påberope seg fallrettighetene.

Slik fallrettigheten er utøvd i Nesttunvassdraget har det bidratt til å skade allmennhetens bruk av naturområder, skadet eiendom og bidratt til fare for folk. Vi mener  kommunens arealplan  bør  vurdere hvilke samfunnmessige  og arealmessige konskekvenser  manglende  styring av vannstanden i Nesttunvassdraget. Hele vassdraget  ligger innenfor Bergen kommune. Kommunen bør derfor i mye større grad  være en aktiv pådriver  slik at vassdraget og friområdet ikke blir skadelidende av reguleringen Hopsfossen Kraftstasjon påberoper seg rett til. Vi har i et eget brev til NVE  den 08.06.2006 krevd at Hopsfossen Kraftstasjon må søke om konsesjon.   Bare på den måten kan  man ha noen stryring av vannføring i vassdraget Bergen kommune må i større grad påpeke disse forholdene og ta hensyn til dette når forvaltningsplan for vassdragene i Bergen behandles

Med hilsen

Atle Grimstad

Nesttunvassdragets venner