Vannressursloven, Lov av 24. nov. 2000 nr 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)
Under følger en oversikt over de mest aktuelle deler av Lov av 24. nov. 2000 nr 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven),
- begreper,
- lovparagrafer fra vannressursloven
- forskrifter som ligger under Vannressursloven
Kilden er: www.lovdata.no
I tillegg henviser vi til:
- EUs Rammedirektiv for forvaltning av vannressurser som er gjeldene for forvaltning av
norske vassdrag gitt tilslutning til EØS avtalen
- Forvaltningsplan for Byvassdrag
- Nesttunvassdarets venner sin flomsikringsplan
- Korrespondanse til og fra NVE i
BEGREPER
Den ansvarlige for vassdragsanlegg (den ansvarlige) er eieren av anlegget. NVE kan etter søknad godkjenne andre enn eieren som den ansvarlige dersom det foreligger særlige grunner. Eieren og den som overtar som den ansvarlige må ha inngått en skriftlig avtale som regulerer forholdet mellom dem.
Maksimal flomvannstand er den høyeste vannstand som opptrer i magasinet ved påregnelig maksimal tilløpsflom.
Vassdragsanlegg omfatter dammer, vannveier, stenge- og tappeorganer, sluseanlegg, tverrslagsporter og propper og kan også omfatte veier, tipper og massetak i forbindelse med vassdragsanlegg.
Fornyelse er samlebegrep for utbedring og ombygging.
Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at den ansvarlige planlegger, bygger og driver sine vassdragsanlegg i samsvar med sikkerhetskravene gitt i vannressursloven og denne og underliggende forskrifter
Lov av 24. nov. 2000 nr 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)
§ 1. (formål)
Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann.
§ 3. (definisjoner)
I denne lov forstås med
a) | vassdragstiltak: vassdragsanlegg og alle andre tiltak i vassdraget som etter sin art er egnet til å påvirke vannføringen, vannstanden, vassdragets leie eller strømmens retning og hastighet eller den fysiske og kjemiske vannkvaliteten på annen måte enn ved forurensning; |
b) | vassdragsanlegg: bygning eller konstruksjon i eller over vassdrag, bortsett fra luftledninger; |
c) | årssikker vannføring: vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt; |
d) | høyeste vanlige flomvannstand: vannstand ved den høyeste flom som erfaringsmessig kan påregnes i gjennomsnitt hvert tiende år. |
§ 5. (forvalteransvar og aktsomhetsplikt)
Enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser.
Vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Denne plikten gjelder så langt den kan oppfylles uten uforholdsmessig utgift eller ulempe. Vassdragsmyndigheten kan ved forskrift fastsette nærmere regler om planlegging, gjennomføring og drift av bestemte typer vassdragstiltak.
Vassdragstiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø eller eiendom.
§ 10. (vannuttak og minstevannføring)
Ved uttak og bortledning av vann som endrer vannføringen i elver og bekker med årssikker vannføring, skal minst den alminnelige lavvannføring være tilbake, hvis ikke annet følger av denne paragraf. Det samme gjelder når vann holdes tilbake ved oppdemming.
I konsesjon til uttak, bortledning eller oppdemming skal fastsetting av vilkår om minstevannføring i elver og bekker avgjøres etter en konkret vurdering. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på å sikre
b) | vassdragets betydning for plante- og dyreliv, |
Vassdragsmyndigheten kan gi tillatelse til at vilkårene etter første og annet ledd fravikes over en kortere periode for enkelttilfelle uten miljømessige konsekvenser. Vedtak etter dette ledd kan ikke påklages.
§ 26. (vilkår i konsesjon)
I konsesjonen kan det settes vilkår for å motvirke skader eller ulemper for allmenne eller private interesser. Det skal legges vekt på å fremme sikkerhet mot skade på mennesker, miljø eller eiendom, sikre en best mulig landskapsmessig tilpasning og å opprettholde det naturlige liv i vassdraget. Det kan herunder settes vilkår for å
a) | sikre mot skade gjennom konstruksjons- og funksjonskrav og krav til nødvendig vedlikehold av vassdragsanlegg; |
b) | sikre opprydding eller tilbakeføring ved nedlegging; |
c) | tilpasse tiltaket til annen aktuell utnytting; |
d) | gi adgang for andre til å ta del i vassdragstiltaket; |
e) | avbøte skader og ulemper ved eldre tiltak i vassdraget, herunder ved gjenåpning av bekker, reetablering av kantsoner og annen restaurering av naturområder, dersom det står i rimelig sammenheng med hva konsesjonen gjelder. |
Kan et vassdragstiltak påvirke vannføring og vannstand, skal det fastsettes grenser for vannstand og vannføring i samsvar med § 10, med nødvendige pålegg for kontroll, og om nødvendig gis pålegg om hvordan tapping av magasin skal skje.
I konsesjon til vassdragstiltak som kan volde vesentlig ulempe for annen utnytting av vassdraget eller nedbørfeltet, kan det settes som vilkår at tiltakshaveren legger til rette for slik utnytting annet sted eller yter tilskudd for dette formål.
Konsesjonen kan tidsbegrenses. Det kan bestemmes at konsesjonen skal revideres etter en viss tid.
Det kan settes vilkår om sikkerhet for eventuelt erstatningsansvar for skade eller ulempe som tiltaket volder. Dersom tiltakshaveren selv rår over grunnen der tiltaket skal utføres og tiltaket åpenbart ikke vil volde tap eller skade, kan vassdragsmyndigheten frita tiltakshaveren fra å begjære skjønn til fastsetting av eventuell erstatning.
Kapittel 6. Sikring mot skade
§ 36. (forskrifter om krav til sikkerhet)
Vassdragsmyndigheten kan gi forskrift for å fremme sikkerhet mot skade på mennesker, miljø og eiendom.
§ 37. (vedlikehold av vassdragstiltak)
Vassdragstiltak som kan volde skade, skal den ansvarlige til enhver tid holde i forsvarlig stand. Vedlikeholdsplikten varer til anlegget er lovlig nedlagt etter § 41.
Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om tiltak etter første ledd. Den skal ta stilling til eventuelle pålegg snarest mulig når noen med rettslig interesse ber om det. Avgjørelsen er enkeltvedtak også om pålegg ikke blir gitt.
§ 38. (beredskapsplaner)
Tiltakshaver med ansvar for et vassdragstiltak som kan volde betydelig fare for mennesker, miljø eller eiendom, skal ha en beredskapsplan. Planen skal gi retningslinjer for hva som skal gjøres hvis en ulykke inntreffer eller ved akutt fareøking. Planen skal fornyes etter behov.
Vassdragsmyndigheten kan
a) | kreve at en beredskapsplan blir utarbeidet og fremlagt til godkjenning; |
b) | gi pålegg om endringer i planen; |
c) | gi pålegg om at flere tiltakshavere skal samarbeide om beredskapsplan eller at planen skal utarbeides av en felles organisasjon; |
d) | gi forskrift om beredskapsplan og beredskap mot akutte vassdragsulykker. |
§ 39. (krav til faglige kvalifikasjoner)
Vassdragsmyndigheten kan i forskrift eller enkeltvedtak fastsette krav til faglige kvalifikasjoner hos personell som forestår planlegging, bygging, drift og undersøkelser av vassdragstiltak.
§ 40. (tiltak i alvorlige faresituasjoner)
Når forholdene i et vassdrag skaper en særskilt og uvanlig fare for mennesker, miljø eller eiendom, kan vassdragsmyndigheten pålegge enhver tiltakshaver å innrette sin virksomhet for å redusere faren. Hvis den ansvarlige åpenbart er ute av stand til å oppfylle vedlikeholdsplikten for et anlegg som volder fare for vesentlig skade, skal vassdragsmyndigheten sørge for nødvendig vedlikehold etter § 37 eller nedlegging etter § 41.
Vassdragsmyndigheten kan om nødvendig iverksette tiltak på fremmed eiendom for å verne mennesker, miljø eller eiendom mot en særskilt fare for alvorlig skade. Iverksettes slike tiltak på en eiendom som ikke er truet, har eieren rett til erstatning etter reglene om ansvar for nødhandlinger.
Kapittel 7. Nedlegging av vassdragsanlegg § 41. (adgangen til å nedlegge vassdragsanlegg)
Hvis eieren av et vassdragsanlegg ikke lenger vil holde anlegget ved like, skal anlegget fjernes og vassdraget så langt som mulig tilbakeføres til forholdene slik de var før anlegget ble bygd. Før en nedlegging skal eieren gi alle interesserte underretning god tid i forveien.
Hvis nedlegging kan føre til påtakelig skade eller ulempe for allmenne interesser, kreves konsesjon etter § 8. Konsesjon skal gis om ikke særlige grunner taler imot. Vassdragsmyndigheten kan sette vilkår i konsesjonen etter reglene i § 26.
Vassdragsmyndigheten kan gi konsesjon til at nedlegging skjer på annen måte enn nevnt i første ledd, hvis det ikke vil medføre noen økt fare eller skade.
§ 42. (overføring av vassdragsanlegg i stedet for nedlegging)
Vassdragsmyndigheten kan overføre et vassdragsanlegg som ønskes nedlagt til noen som ønsker det opprettholdt, om ikke eieren da frafaller nedlegging
§ 47. (erstatningsansvar)
Tiltakshaveren kan bli ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler ved overtredelse av §§ 5 første ledd og 46 første ledd.
Tiltakshaveren er ansvarlig uten hensyn til skyld
a) | for skade eller ulempe fra vassdragstiltak som skyldes feil eller mangler ved tiltakets utførelse etter § 5 annet og tredje ledd eller tiltakets vedlikehold etter § 37 første ledd eller i forbindelse med brudd på konsesjonsplikten etter § 8 eller vilkår i konsesjon etter § 26; |
b) | for skade eller ulempe på eiendom eller rettigheter fra et konsesjonsgitt vassdragstiltak; |
c) | for skade eller ulempe på eiendom eller rettighet ved nedlegging av et vassdragsanlegg, jf. § 41; |
d) | for skade fra vannledninger eller vanntunneler; |
e) | for skade som skyldes motorisert ferdsel eller fløting i vassdraget; |
f) | når det ellers følger av alminnelige erstatningsregler. |
§ 48. (bevisbyrde)
Hvis et vassdragstiltak er i strid med denne lov eller vedtak i medhold av loven, og tiltaket volder skade, har tiltakshaveren bevisbyrden for tilstanden før skaden dersom den ikke lenger kan iakttas.
Kapittel 11. Tilsyn med vassdrag og grunnvann § 53. (tilsyn)
Vassdragsmyndigheten fører tilsyn med vassdragstiltak og med tilstanden og utviklingen i vassdrag, om ikke annet er bestemt i annen lovgivning. Vassdragsmyndigheten kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle overlate til andre å føre tilsynet.
For tilsyn med grunnvann og grunnvannstiltak gjelder reglene i dette kapittel så langt de passer.
§ 54. (internkontroll)
Den ansvarlige for et vassdragsanlegg skal påse at anlegget og driften av det oppfyller de krav som er fastsatt i eller i medhold av denne lov. Vassdragsmyndigheten gir forskrift om internkontroll og internkontrollsystemer.
§ 55. (rett til opplysninger og synfaring)
Vassdragsmyndigheten skal for sitt tilsyn ha uhindret tilgang til vassdragstiltak, vassdrag og nedbørfelt. Tiltakshaver plikter etter pålegg å legge frem for vassdragsmyndigheten opplysninger, dokumenter eller annet materiale av betydning for tilsynet. Når særlige grunner tilsier det, kan slike opplysninger etter pålegg kreves av andre.
§ 56. (oppsetting av vannmerker)
Vassdragsmyndigheten har rett til å sette opp vannmerker eller apparater for målinger i vassdrag og nedbørfelt. Grunneieren skal varsles før oppsetting. Vassdragsmyndigheten kan etter søknad også gi andre rett til å foreta slik oppsetting.
Så langt formålet med oppsettingen gjør det mulig, skal oppsettingen skje uten å volde ulempe for grunneieren eller andre interesser i vassdraget.
§ 57. (undersøkelser)
Vassdragsmyndigheten kan foreta undersøkelser i vassdrag og nedbørfelt. Hvis undersøkelsen volder skader eller ulemper ut over det som man med rimelighet må finne seg i, kan skadelidte kreve erstatning.
Vassdragsmyndigheten kan pålegge en tiltakshaver i vassdrag å sørge for eller bekoste undersøkelser eller lignende tiltak som med rimelighet kan kreves for å klarlegge tiltakets funksjonssikkerhet. Det samme gjelder overfor en tiltakshaver med konsesjon etter denne lov for å klarlegge tiltakets virkninger for naturforholdene i vassdraget.
.
FORSKRIFTER som ligger under vannressursloven
Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg
§ 4-11. Stenge- og tappeorganer
Med stenge- og tappeorganer forstås alle typer luker, ventiler og andre innretninger med formål stenging, tapping, regulering og avledning av vannføring, og som ikke er integrert del av f.eks. turbin, pumpe eller pumpeturbin.
Dimensjonerende lastvirkninger skal klarlegges ved beregninger utført etter anerkjente metoder og baseres på realistiske forutsetninger om konstruksjonens egenskaper og oppførsel.
Ved dimensjonering skal konstruksjonene kontrolleres i følgende grensetilstander:
- | Utmattingsgrensetilstand |
Manøvreringen av stenge- og tappeorganer skal være sikret ved alle aktuelle driftsforhold.
Stenge- og tappeorganer skal ha tilstrekkelig kapasitet for alle aktuelle driftsforhold og driftssituasjoner. Behov for nødstenge- og tørrleggingsmuligheter må være klarlagt.
Det stilles følgende konstruksjonsmessige krav:
| Stenge- og tappeorganer skal ha tilfredsstillende funksjonsegenskaper ved alle forutsatte åpninger og vannstander. |
| Viktige vern skal fungere selv om deler av styresystemet er satt ut av drift. |
