Nesttunvassdragets venner Postboks 25, Slåtthaug 5851 Bergen Bergen 20.06.01 FORVALTNINGSREGLER FOR VASSDRAG ÅPENT BREV TIL DE POLITISKE PARTIENE I BERGEN Denne uttalelsen til kommuneplanens arealdel er en fellesuttalelse fra følgende organisasjoner som vil inngå i Bergen Elveforum: Nesttunvassdragets venner Dalaelvens venner Arna Sportsfiskarlag Bergen Jæger- og Fiskeforening Bergen Sportsfiskere Bergen Turlag Norges Jeger-og Fiskeforbund avd. Hordaland Miljøheimevernet Hordaland Miljøvernforbundet Norges Naturvernforbund Hordaland Organisasjonene har blitt enig i å stifte Bergen elveforum. Elveforumet skal være en felles overbygning for grupperinger i Bergen som på frivillig basis arbeider for at vassdragene i Bergen kommune får en aktiv forvaltning som medfører bruk av vassdragsressursene til beste for lokalsamfunnet og Bergen som bysamfunn. Slik vi ser det mangler Bergen kommune et regelverk for sikring og en forvaltningsplan for de mange vassdrag i kommunen. Dette gjør at vassdragenes kvaliteter lett blir oversett og nedbygget. Vi ønsker derfor å gi informasjon til politikerne i Bergen om vassdragenes betydning og hvordan planverktøyet kan benyttes for å ta vare på elver og bekker. Vassdragene i Bergen representerer store natur- og miljøkvaliteter. Vassdragene er viktige deler av grøntstrukturen, de har ofte viktige kulturhistoriske minnesmerker og de har et artsrikt økosystem. Vassdragene er ofte en uutnyttet ressurs for det nære bomiljøet og elvebreddene kan nyttes som nærtur-områder og vassdragene for fritidsfiske. Vassdragenes mangesidighet gjør de til en ressurs for undervisning og til opplevelsesområder for skoler og barnehager. Følgende moment bør etter vår mening inn i kommuneplanen: · Lukking av elver og bekker er ikke tillatt. Det samme gjelder gjenfylling av – eller i – dammer tjern og vann, samt sjøgrunn. · Oppføring eller anbringelse av bygninger eller andre konstruksjoner og anlegg nærmere åpne bekker, dammer, elver, tjern og vann enn 20 meter tillates i alminnelighet ikke. Det samme gjelder graving, sprengning og fyllingsarbeider. · Viktige områder må få planstatus i kommuneplanen. · Viktige bekkeområder som er gjenfylt må få planstatus i kommuneplanen og gjenåpnes. Vår visjon er at Bergensvassdragene fremstår: · renset og rene · omgitt av sammenhengende grønne naturbelter · åpne for natur- og friluftsliv i balanse med de naturlige økosystemene · med noenlunde jevn og tilstrekkelig vannføring slik at fisk trives og vokser, og åpent mot sjøen for fiskevandring · som ressurs for byens skoler og barnehager der de har hver sin teig som de har oppsyn med og holder rydding 1.0 Viktige arbeidsoppgaver og utfordringer De viktigste arbeidsoppgavene og utfordringene i forbindelse med rehabilitering av Bergensvassdragene knytter seg primært til · sikring og vern av arealer og spesielle biotoper langs elvene · avløpsrensing / sanering i forbindelse med utlekking av spillvann · vannføring, tilstrekkelig og jevn vannføring · differensiert tilrettelegging for turer og fiske langs vassdragene 2.0 Tiltak for sikring av vassdrag 2.1 Tilgjengelighet for publikum. Turveier og stier langs vassdragene er i liten grad etablert. Turveier forbi de mest verneverdige områdene bør ligge et godt stykke oppe fra elva slik at den fungerer som et vern/en grense mellom byggesonen og grøntbeltet langs elva. I områder med spesielt verneverdige biotoper bør en nede langs elva nøye seg med å føre frem en smal tursti, evt. unnlate å foreta inngrep.
2.2 Sikring av areal Arealene må få planstatus gjennom kommuneplanen og de mest sårbare områdene må sikres ved utforming av reguleringsplan der en regulerer visse områder som naturvernområder etter Plan og bygningsloven.
2.3 Rehabilitering av vannløp Det må utarbeides tiltaksplaner for rehabilitering av de ulike vannløpene.
2.4 Vannføring og sanering av utslipp Normalvannstand og jevn vannføring i elvene må tilstrebes for å bedre oppvekstforhold for fisk og for å sikre en stabil strandsone/elvekant. Sanering av spillvannutløp må gjennomføres. Der det er sjenerende kloakklukt må tiltak gjennomføres. Målestasjoner for vannkvalitet må bygges. Forurensning fra snø i fra gater og veier i vinterhalvåret må vurderes før vannet slippes til elvene.
2.5 Fiskekultivering Småfisk av stedegen stamme bør settes ut i vann og elver. Dette bør kunne skje i et samarbeid med distriktets barnehager og skoler og de lokale jeger- og fiskeforeninger. Naturlige oppvekstområder må sikres og eventuelt forbedres.
2.6 Viltforvaltning Egnede tiltak må vurderes for å sikre dyre- og fugleliv langs vassdragene.
2.7 Engasjement av lokale velforeninger, skoler, barnehager, ungdomsklubber m.v. Undervisning om vassdragene i byens skoler og barnehager, og skolens og ungdommens deltaking i ulike nærmiljøoppgaver, søkes aktivisert og styrket gjennom ulike tiltak blant annet etablering av en egen nærmiljøkontakttjeneste. Samtlige skoler og barnehager i de berørte bydeler trekkes gjennom ulike tiltak mer systematisk inn i arbeidet med å holde elveområdene ryddige og rene. Arbeidet legges opp i tråd med læreplanens målsetting om å gjøre skolene til resurssenter i lokalmiljøet. Spørsmål om å etablere et eget utdanningstilbud i forvaltning av vannmiljø i den videregående utdanning tas opp.
3.0 Kommuneplanens arealdel - reguleringsplan Vassdragene er viktige elementer i norsk natur. Ingen andre nasjoner i Europa kan vise til lignende variasjon i vassdragsnaturen. Samtidig har vann og vassdrag til alle tider vært viktig lokaliseringsfaktor for bosetting og ferdsel. Store deler av landets kulturminner og kulturmiljøer finnes derfor i vassdragsnære områder. Mange av disse har direkte tilknytning til vassdragene og viser at utnytting av vannkraft har lange tradisjoner.
3.1 Vannstrengen Vern av selve vannstrengen planlegges etter PBL § 20-4, første ledd nr. 5 (Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder ferdsel-, fiske-, akvakultur-, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon med en eller flere av de nevnte brukskategorier). Vannstrengen kan i kommuneplanens arealdel legges ut til:
· friluftsområde i områder av klasse 1 · frilufts- og naturområde i kombinasjon i områder av klasse 2 · naturområde i områder av klasse 3 3.2 Arealet langs vannstrengen Arealer i vassdragsbeltet langs vannstrengen som ikke båndlegges, kan legges ut til landsbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel, PBL §20-4, første ledd nr. 2. Avhengig av verneverdier og arealtilstand, bør bygge- og anleggstiltak i vassdragsbeltet enten forbys, jf. PBL 20-4, andre ledd e) og f) , eller bare tillates derfor tiltaket inngår i reguleringsplan etter bebyggelsesplan, jf PBL §20-4, andre ledd a).
3.3 Båndleggingsområder Arealer i vassdragsbeltet som har spesielt stor verdi for naturvern, kulturminnevern eller friluftsliv og som bare kan ivaretas gjennom regulering (PBL §25, første ledd, 6) bør i kommuneplanens arealdel båndlegges for regulering til disse formål, jfr. PBL §20-4, første ledd, 4.
3.4 Andre områder i nedbørsfeltet med spesielle verdier: Arealer i vassdragsbeltets nedbørsfelt med betydelige verdier knyttet til zoologi, botanikk, biologisk mangfold, geologi, kulturhistorie, landskapsbilde eller friluftsliv, og som har betydning for vassdragets verneverdi, bør legges ut som landsbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel, PBL § 20-4, første ledd, 2, jfr. også § 20-4, andre ledd, c) om lokalisering og omfang av spredt bebyggelse.
4.0 Forslag til politiske vedtak for sikring av Bergensvassdragene - Et vassdrag er et viktig element i landskapsbildet. Det liver opp og gir grunnlag for en frodig vegetasjon. Alle vassdrag bør beholdes i økologisk likevekt med en naturlig artsrikdom og breddene bør holdes fri for bebyggelse.
- De besluttende organer stadfester opprettelsen av en vannverngruppe som koordinerende organ i saker som angår vern av elver, bekker og vann i Bergen. Alle vesentlige saker som angår vern og forvaltning av Bergens vannressurser vurderes blant annet av denne gruppen. Dette gjelder også småbekker, dammer og tjern.
- Det utarbeides vannbruksplaner for Bergens hovedvassdrag. Nesttunvassdraget velges som et "prøvevassdrag".
- Vannverngruppa utarbeider overvåkingsprogram for overvåking av Bergens vassdrag.
- Bergen kommune vedtar et generelt forbud mot lukking av elver, bekker og vann.
- Det etableres et generelt byggeforbud på minimum 20 meter på hver side av alle vassdrag, f.eks. i form av kommuneplanvedtekt. Ved planleggingen skal man skjerme minst 20 meter på hver side av vassdragene mot inngrep.
- Områder av lokal naturvernmessig betydning bør vernes ved administrative tiltak, dvs. vern etter bygningsloven, hvor kommunen selv har forvaltningsmyndigheten. Enkelte områder kan være verneverdige i nasjonal sammenheng. Disse kan om nødvendig vernes etter naturvernloven.
- Bergen kommune, VA-seksjonen, fortsetter arbeidet med sanering av alle kommunale kloakkutslipp. Arbeidet med avskjærende ledninger, rehabilitering av dårlig ledningsnett og tiltak mot industriforurensninger intensiveres.
- Det organiseres et bedre oppsyn med vassdragene.
- Det utarbeides forslag til et informasjonsprogram om vassdragene i Bergen.
|
